Det blir ikke Mirjams sang på onsdag, 28. oktober pga sykdom.

Stille før stormen

Jeg kommer fra karrige nord, der nordavinden slåss med Norskehavet, og furuene klamrer seg fast til bergknausene. Selv har jeg stått midt i stormene på svaberget og brølt ut mot havet og vinden. Livet var mer «i live» der oppe. Naturen og menneskene møttes i en dødslek som balanserte mellom barsk råskap og ydmyk respekt. Vi var avhengige av hverandre. Her i øst, snakker vi om naturen som om det er et kunstverk, et bilde som henger på veggen.

Jeg var på sykkeltur ut til en grotte på Sardinia, da jeg mottok en melding om forbønn for lederne for Get Focused. Utfra meldingen fikk jeg forståelse av at de følte det som om de var under, eller inni en ullen sky.

Hjemme i nord, i tiden før stormen brøt løs, la havet seg helt flatt, fuglene sluttet å synge, luften ble trykkende. Det var som å være i et vakum. Alle holdt pusten, mens vi bandt fast biler, og sikret alt som lå løst av planker eller hva det skulle være. Det var nesten en lettelse når vi så den mørke stripen som ble bredere og bredere i havgapet inntil den var over oss og kastet seg som en brølende løve mot vinduer, vegger og alt som kom i dens vei.

Jeg har bedt og tenkt litt siden jeg fikk meldingen, og en natt fikk jeg to bilder i en drøm. Samtidig kom sangen, «Oh, when the saints, come marching in».

Jeg står i en spiss, som baugen på en båt, som farer gjennom vill sjø på vei inn i en orkan, og jeg tenker dette er jeg skapt til. Det er som om alle mine stunder ute i hardt vær har vært forberedelser.

Jeg er en liten stein. Den som holder meg ser jeg ikke ,men jeg blir sluppet ned i et stille vann. Jeg lager ringer, først små, så større og større. Utover og utover.

Oh, when the saints, come marching in

Til alle dere som kjenner dere som i stilllheten før stormen , dette vakumet, antagelig er dere på rett plass. Se etter den mørke stripen og gled dere. Det er ingenting herligere enn en storm. Da kan dere brøle mot den med den kraft og styrke som Gud har gitt dere og forberedt dere for. Vær rå, vær ydmyk, vær våken og vær nær Gud. Da finner dere styrke og fred.

Gud har designet oss og formet oss, så vokt deg du ødelegger, for her kommer Guds Hellige utvalgte presteskap, og vi skal innta denne byen.

Guds fred til dere alle

Mirjam tar en fridag

7. okotober for 20 år siden møtte jeg en mann på et discotek i Trondheim, det ble kjærlighet ved første blikk, og siden har vi holdt sammen. For å feire dette tar jeg med meg den mannen til vakre Sardinia. Der skal vi nyte hav, fjellturer og 25 varmegrader.
Det betyr at det ikke blir Mirjams sang onsdag, 7. oktober, men vi ses igjen den 14.

Guds fred frem til vi ses igjen.
ps
Godt Gud ikke tar fridager.