Jeg sitter og fordøyer helgen jeg hadde på lovsanglederkonferanse på Grimerud. Jeg tenker på prosesser som sakte tar form i sinnet. Å gå med Gud og hans åpenbaringer. Jeg tenker på en sjerne som slukkes, trekker slutningen; at jeg er i en evighetsprosess med Gud. Alt til sin tid. Guds tid. Min tid. Å få komme til Grimerud var som å komme i tiden mellom de sorte hullenes kollisjon og til øyeblikket lyset treffer oss. Flere tusen år, millioner, ja noen ganger kanskje også miliarder av år mellom.
Hva skjedde på Grimerud? Jeg tenkte, midt i all praten;”Hvem er jeg?” Det føles ut som om alle elsker Jesus høyere, bedre enn meg. Som om alle har funnet en ”formel”, den riktige formelen. Jeg høres ut som jeg har funnet ”formelen”.Oppadstrakte hender (men Jesus, du står jo rett foran meg). Jeg vil snurre rundt. Jesus snurrer rundt. Jeg vil snurre rundt og rundt med han. Det er ikke plass til å snurre rundt. Ingen andre snurrer rundt. Stå med utstrakte hender. Syng ut til Jesus og klamre deg fast til ham. Se, Han smiler til deg. Noe må du gjøre riktig...Hvem er jeg midt i det hele? Bli lik Jesus,- å bli lik Jesus er vel ikke å ”ligne på” han og dermed hverandre? Å bli lik Jesus er vel å bli fullstendig avhengig av Gud ...Eller...?
Jeg vil være meg, sier jeg til Gud, og Gud svarer meg, ”Ja, du er perfekt som deg. Det er slik jeg har skapt deg.”
Så er det bare å finne ut hvem jeg er.
Jeg var så sliten da jeg var på Grimerud. Gud så det. Han så min tretthet, som jeg er så flink til å skjule for alle andre. Jeg har trettiåtte års erfaring med å skjule hvordan jeg har det, hvem jeg er. Jeg smiler mot verden, fordi jeg tenker den forventer at jeg smiler mot den. Kanskje det er bra, jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg satt der på Grimerud og tenkte at jeg er så sliten av å være en forventning. Og hvem forventer andre enn meg, egentlig...?
Hva opplevde jeg på Grimerud? Jeg vil være meg, tenkte jeg. Uten å prestere, uten å ”måtte”.
Påske betyr forbigang. Døden gikk forbi Jødene som satt og spiste hele lammet og hadde strøket dets blod rundt dørkarmene. Jeg har spist hele lammet og dets blod er beskyttelse rundt min sjel.
Jeg lar kappen av overlevelsesmekanismer falle til bakken.
Jeg tar imot din kjærlighet, lengsel etter oss, dine barn. Jeg tar imot og lar meg falle ned i dine armer, min Gud.
Takk Himmelske Far. Jeg, din datter, som er bra nok, ja, mer enn bra nok, elsker deg. Helt enkelt.
En åpenbaring kan være som et gammaglimt i en evighetsprosess.
Litt fakta om stjerner og gammaglimt:Et Gammaglimt er lyset fra en kollisjon mellom to sorte hull, eller et sort hull og en nøytronstjerne. Sorte hull dannes ved en stor stjernes død.
Til de som event. blir bekymret for sorte hull:Sola i vårt solsystem blir ikke til et sort hull siden den er en liten søt stjerne og underlig nok er det grunnen til at den stråler i alle fall 10 milliarder år (den har nå ca 5. milliarder år igjen). Større stjerner som nøytronstjerner, har kortere levetid pga at den har høyere tempraur og derfor brenner fortere; sender mer energi ut på kortere tid. Vil du vite mer, ta kontakt med minn sønn:-)
