Tanker på en snor

Gjett hva jeg så
da jeg gikk gjennom Napolis
trange gater


Jeg så mine tanker
henge til tørk på en snor
mellom to balkonger


På hver en balkong
sto det italienske familier
med seks hylende unger


De to familier
kranglet om hvem som tok plassen
til klesvasken


Jeg så mine tanker
så oppbundet til tidens forstand
midt mellom balkongstriden


Fire meter under
På Napolis trange steinbrusgater
sto jeg i rådløsheten


Mine tanker
satt fast i en snor
mellom to balkonger

Stille inngang

Naken svever du i universet
Jeg hvisker om din pust
Kjenner rytmen under dine svømmetak
som lette vingeslag

Tårene smiler ned til deg
solen har gitt deg sitt kyss
kunne du tenke deg å være- å bli
like ved mitt bryst

Se fargene har brutt gjennom
natten er på hell
Du sovner stille inn
mens jeg hvisker om din pust

Dagen er ved sin begynnelse
Himmelen er inni meg
Jeg lengter etter natten
når universet åpner seg

Guds herlighet

Snurrer rundt og rundt i håp
fanget opp i et virvlende
lys av gull
opp og inn i din herlighet

Snurrer
rundt og rundt
i nådens håp
vår latter som høstblader
i luftig vind

rundt – rundt – rundt

Gjennomtrengende glede
herlig fryd
jubelrop
dansende i Guds nådes herlighet

En morgensang

Jeg eier en tone
Jeg har en egen sang

den stiger opp som et brusende hav,
et fossefall
En gjengklang fra tidenes
morgen
en uendelighetens sang

Jeg eier denne tonen
og jeg bærere den fram

Legger den i min fars fang
som en duft av en tidlig, duggvåt
morgensang

En vårsang
En jubelsang